Energien i den kreative prosessen

Jeg vil gjerne blogge litt om det å verne om energien sin.
Siste året har jeg gått mer inn for det å verne om det som gjør meg godt. Si ja til mindre, eller iallfall tenke nøye gjennom hva jeg sier ja til. Med en travel hverdag må jeg prioritere hva jeg skal gjøre. jobb, studiet og familie fyller tiden min så mye at det jeg bruker fritiden min til, må være noe som føles godt, og som fyller lageret mitt. Jeg er en kreativ person, som ofte er kreativ alene, men når jeg skal være kreativ sammen med noen, må jeg ha positiv kreativitet. De må være tilstede i det de gjør, der å da. Hvis man har med seg mye bagasje inn i den kreative prosessen, blir det en mur for enn selv til å utvikle seg.

Når jeg jobber med mennesker, om det er voksne eller barn, må jeg jobbe med det positive, det hver enkelt tar med seg av positivitet inn i prosessen. Ingen vokser på det de er dårlige på, bare det de er gode på. Mennesker kan bare bli det beste av den de er, ikke hva jeg som instruktør er. Og mange ganger er det potensialet andre har, langt over det jeg som instruktør har. Jeg har gang på gang sett hvordan mennesker blir kreative og blomstre, bare av å bli sett for det de har, og ofte har de ikke ant selv at de hadde dette i seg.
I den kreative prosessen kommer jeg mye lenger ved å være hyggelig, det å skape god energi ved å ha det gøy og bry seg om hverandre i den kreative prosessen gir langt bedre sluttresultat. Amatører som velger å være en del av den kreative prosessen, velger faktisk å bruke fritiden på dette. Fritiden er dyrbar. Her skal vi fylle lagrene våre for å være positive i hverdagen. hvis man blir tappet på fritiden, hva har man da å gi til arbeidsmiljø og familie?
Etter denne vinterens kreative prosess, er jeg sliten, i vakuum, tappet, men lagrene mine er fulle av minner av gode opplevelser, nye styrkede relasjoner og positiv energi som jeg kan leve på inn i eksamenstiden. Ja, jeg er heldig som får leke med andre likesinnede mot et felles mål.

Sjelen blå, hjertet svart

Noen ganger er det godt å bare stoppe tiden.
For 19 år siden gikk jeg og ventet på at min lille gutt skulle bli født.
6.september 1994 kom Gaute til verden. Frisk og flott. Som enhver mor på 23 år, var jeg naiv og usikker, kanskje like greit. For det jeg opplevde kan man ikke gå rundt å forberede seg på.

Da han var 17 mnd. ble han syk for første gang. Akutt lymfatisk leukemi. 2 år med behandling, så kom hverdagen igjen. Barnehage og deretter skole. Men januar 2002 slo bomben ned: tilbakefall. Vi fikk 10 mnd med han. Opp og nedturer, før han sovnet inn 12. desember 2002. 8 år gammel.

Det har gått snart elve år, men allikevel, kommer følelsene noen ganger så tydlige for meg, at det er som det var i går.
Dine siste ord, dine siste pust, de siste blikkene du sendte meg, før du slapp tak.

Kanskje jeg er litt redd for at han skal bli glemt? Ikke av meg, for han er der med meg hver dag. Men alle andre kanskje? Redd noen skal si: Gå videre, det er så mange år siden.
Min bestemor mistet ett barn for mange år siden, min onkel. Han var bare 5 år da han druknet. Jeg husker hun sa:
"Man lærer seg å leve med sorgen, men savnet er alltid i hjertet mitt."
Det er vedig tydelig. Noen ganger syns jeg det bare blir værre, og da må jeg ta frem albumet, og minnes.

Jeg har satt sammen en liten lysbildeserie. Fine minner, og sangen jeg sang i minnestunden til Gaute.
Her orginalen med Lisa Nilsson.

Jeg har 2 barn, det ene er en engel... <3 p="">

Barnefri sommerslutt

I dag sendte vi vår kjære datter på ferie til Vadsø. Der skal hun feriere hos tante, onkel og tre kusiner. Det blir nok veldig tomt i huset. Har ikke vært så lenge borte fra hverandre før.

Vi startet vår foreldreferie med  weekendtur til Gjøvik og Sommerslagere. Artig.

Ferden går videre til min far på Dokka, og rekker vi Wrightegaarden i kveld, blir det Morten Abel konsert.

Sommer på hell

Denne sommeren har vært praktfull og lang. Bare sol og deilig temperatur.

Mye vennesamvær, god mat, drikke og herlige konserter.

Høydaren var nok STING, på Stavernfestivalen <3

Nå er der bare 5 dager igjen, og det er liksom helt greit. Denne høsten tror jeg blir spennende. Som student, for første gang på 22 år, grugleder meg😁

Men før det, skal jeg lese ferdig enda en bok, og en weekendtur til Gjøvik.

Nye utfordringer

Noen ganger kan man ikke si nei, til utfordringer. Jeg har to fremover. Det ene er koreograf for Langesund mandsang. Og det andre er regissør for Skotfossrevyen. Mye galskap i sikte tipper jeg :)

Kaker på bestilling

Har lagd noen nye kaker på bestilling. Den ene er en klarinettkake, til en konfirmant. Det andre var en 50-års kake til en myntsamler. Artig var det :)

Prosjekt solseng

Jeg har fått en gammel solens av min mor.
Den var brunbeiset, men mye hadde flasset av. Så noe måtte jeg gjøre.
Jeg skrapet av det løse gamle. Espen måtte bytte ett par skruer, som var slitne.
Jeg satte den inn med visir, så den skal tåle vann.
Til slutt malte jeg den med hvit optimal. Og keg er veldig fornøyd med resultatet.
Måtte seff kjøpe ny pute. Og i morgen skal keg teste den :)