søndag 26. juni 2011

Jordbærmilkshake

Noe jeg husker godt fra barndommen er mammas jordbærmilkshake.
Veldig godt og veldig enkel.

Ta jordbær
vaniljeiskrem
og melk
Kjør i blender.

Nytes :)

Lykke til 99,-


I år gikk jeg til innkjøp av en ny hengekøye, på Biltema.
For 99 kroner kan man ha mye kos og hygge.
Sammen med Amanda og tantes Nellie har vi hygget oss i mange timer i dag. Solen har vist seg fra sin beste side i dag, og bare en liten bris i lufta.
Da Nellie hadde reist hjem og Amanda ruslet ned til en venninde, var det min tur. Sammen med siste nummer av KK la jeg meg godt til rette i hengekøya.
Med pute og teppe skulle jeg virkelig kose meg.
Helt til ett par helikopter begynte og sveve rundt kvartalet, i lav høyde.
Det er jo nemlig NM på sykkel i byen.
Men jeg viste råd. På med ørepropper og siste skiva til Adele på Iphonen.
Ett par låter så sov jeg som ett barn.
Fantastisk :)

lørdag 25. juni 2011

Aldri mer bryllupskaker.

Noen ganger blir ikke ting som man hadde tenkt.
Etter mange bryllupskaker i årenes løp, var jeg heller ikke engstelig for og ta på meg denne 3 etg bryllupskaken. Alt gikk etter planen. To kaker med ferske norske jordbær og vaniljekrem, en med ananas og nøtter. De hjemmelagde sukkerbrøda var perfekte, og jeg hadde kjøpt inn ekstra hvit marsipan. Lagd roser med lys rosa kjerner. Bruden hadde kjøpt en lekker kaketopp, og alt lå tilrette for en perfekt kake.
Og jeg må si at jeg var fornøyd med sluttresultatet.
Kaken ble plassert på den nye kjøla på jobben, og jeg reiste hjem. Trygt vitende at kaka var i boks.
Dagen etter var den flotte serminien der jeg skulle synge to sanger. Først "Fields of gold" med Benjamin på gitar. Så "Säg det igjen" hvor Benjamin spilte piano. Litt forkjølt, men det gikk veldig bra. Noen gråt og jeg fikk applaus :)
Etter sermonien skulle jeg innom og hente kaka, og levere den på festlokalet. Men inne å kjøla møtte jeg ett trist syn :(
Kjøla hadde for høy fuktighet, og marsipanen hadde rynket seg, og falt ned som ett slitent skjørt.
Ååå for ett sørgelig syn.. Skulle jeg le eller gråte? Hadde ikke tid til og lage en ny, så jeg måtte bare fikse så godt jeg kunne, men den kunne jo aldri bli like fin.
Trøsten er at den hadde vært veldig god, liten trøst.
Så nå har jeg lovet megselv: ALDRI FLERE BRYLLUPSKAKER!!!
Disse bildene er alt jeg har igjen.


Så regner jeg med at ekteskapet holder myyyyyyye lenger en kaka ;)

søndag 5. juni 2011

Barndommens lukter :)

Noen ganger dukker det lukter opp, som bare tar deg med til steder du nesten hadde glemt.
I går skjedde det igjen. Jeg var på butikken og kunne ikke motstå en bukett med Peoner.
De måtte jeg bare ha. Fikk de hjem og satt de i vann.
I løpet av noen få timer sto disse i full blomst, og en fantastisk lukt brede seg i rommet.
Jeg lukket øynene og reiste tilbake til 70-tallet.
Da jeg var 5-6 år gammel møtte min fraskilte mor, mannen i sitt liv. Han bodde dengang i Stavern, og min søster og jeg fikk etterhvert bli med og besøke han. Han bodde i en 4-mannsbolig, og hadde verandadør rett ut i haven. Og da jeg var barn var det alltid sol og strålende varme. Her ute sto det en busk med fantastiske Peoner. ( Vet ikke om det skrives slik, men det spiller ingen rolle) Jeg hadde aldri sett dene fantastiske planten før, og var forelsket. Ja, jeg var 6 år og veldig mottakelig for fløffige rosa inntrykk.
Mine foreldre har denne planten i hagen. Men når jeg kjenner lukta så er det den hagen i Stavern som dukker opp fra minnene mine.

Shanty til folket?

Hva er det med denne skutearbeidersangen som gjør at folk går mannavhuset for å komme på festivalen til Langesund mannsangforening?
Denne årlige festivalen er noe jeg har vokst opp med. Hele familien deltar, mens jeg har liksom vært mindre og mindre tilstede. I fjor var jeg ikke tilstede i det hele tatt.
I år måtte jeg stille på dugnad i baren, for å servere øl til lette og tunge matroser. Derfor kom jeg i edru tilstand og observerte massen.
Som før: Langbord, telt, øl, og sang. For meg virker det som om det er fire fem forskjellige sanger de forskjellige gruppene tolker på sin egen måte, med mer eller mindre hell. Litt dårlig engelskuttale, som kan dekkes bak forklaringen om at det var mange dialekter på sjømenn i gamle dager. Solister av forskjellig slag, noen mindre bra, andre lyspunkter her og der. Noen av aktørene er damer, noe jeg personlig syns blir helt feil i denne settingen.
Jeg prøver virkelig og forstå, men for meg er ikke dette min greie.
Plutselig kommer to karer, midt i livet, bærende på en slitt kontrabass, og en girarbag. Jeg spør om å få henge meg på. Endestasjon er en terasse utenfor byens bruneste pub.
Gutta intar scenen, med kunn meg som publikum og gir meg en spontan-intimkonsert. Dette med stor innlevelse, og flott sang. Sangene som fremføres er om havet, kvinner, sjømenn og brennvin. Men innpakket i en lystig drakt.
Fritjof og Knut

Senere kommer unggutta i "Ankerfest" til. Her jeg kanskje innhabil, fordi min lillebror er med, men dette er sjøjoik ala 2011. Friskt og flott. Mulig musikkpolitiet har noen innvendinger, men de går til hjertet.
Ankerfest

Javel, det er vel konklusjonen: For meg er det små intimkonserter som er Shantyfestival. Alle disse artige smågruppene som dukker opp rundt omkring. De tar musikken til folket, og deler av seg selv. Fortsatt velger jeg meg jazz, rock og funk-musikk, men jeg forstår gleden disse menneskene har.

Sommer

Sommer