Aldri mer bryllupskaker.

Noen ganger blir ikke ting som man hadde tenkt.

Etter mange bryllupskaker i årenes løp, var jeg heller ikke engstelig for og ta på meg denne 3 etg bryllupskaken. Alt gikk etter planen. To kaker med ferske norske jordbær og vaniljekrem, en med ananas og nøtter. De hjemmelagde sukkerbrøda var perfekte, og jeg hadde kjøpt inn ekstra hvit marsipan. Lagd roser med lys rosa kjerner. Bruden hadde kjøpt en lekker kaketopp, og alt lå tilrette for en perfekt kake.

Og jeg må si at jeg var fornøyd med sluttresultatet.

Kaken ble plassert på den nye kjøla på jobben, og jeg reiste hjem. Trygt vitende at kaka var i boks.

Dagen etter var den flotte serminien der jeg skulle synge to sanger. Først "Fields of gold" med Benjamin på gitar. Så "Säg det igjen" hvor Benjamin spilte piano. Litt forkjølt, men det gikk veldig bra. Noen gråt og jeg fikk applaus :)

Etter sermonien skulle jeg innom og hente kaka, og levere den på festlokalet. Men inne å kjøla møtte jeg ett trist syn :(

Kjøla hadde for høy fuktighet, og marsipanen hadde rynket seg, og falt ned som ett slitent skjørt.

Ååå for ett sørgelig syn.. Skulle jeg le eller gråte? Hadde ikke tid til og lage en ny, så jeg måtte bare fikse så godt jeg kunne, men den kunne jo aldri bli like fin.

Trøsten er at den hadde vært veldig god, liten trøst.

Så nå har jeg lovet megselv: ALDRI FLERE BRYLLUPSKAKER!!!

Disse bildene er alt jeg har igjen.

Så regner jeg med at ekteskapet holder myyyyyyye lenger en kaka ;)

Shanty til folket?

Hva er det med denne skutearbeidersangen som gjør at folk går mannavhuset for å komme på festivalen til Langesund mannsangforening?

Denne årlige festivalen er noe jeg har vokst opp med. Hele familien deltar, mens jeg har liksom vært mindre og mindre tilstede. I fjor var jeg ikke tilstede i det hele tatt.

I år måtte jeg stille på dugnad i baren, for å servere øl til lette og tunge matroser. Derfor kom jeg i edru tilstand og observerte massen.

Som før: Langbord, telt, øl, og sang. For meg virker det som om det er fire fem forskjellige sanger de forskjellige gruppene tolker på sin egen måte, med mer eller mindre hell. Litt dårlig engelskuttale, som kan dekkes bak forklaringen om at det var mange dialekter på sjømenn i gamle dager. Solister av forskjellig slag, noen mindre bra, andre lyspunkter her og der. Noen av aktørene er damer, noe jeg personlig syns blir helt feil i denne settingen.

Jeg prøver virkelig og forstå, men for meg er ikke dette min greie.

Plutselig kommer to karer, midt i livet, bærende på en slitt kontrabass, og en girarbag. Jeg spør om å få henge meg på. Endestasjon er en terasse utenfor byens bruneste pub.

Gutta intar scenen, med kunn meg som publikum og gir meg en spontan-intimkonsert. Dette med stor innlevelse, og flott sang. Sangene som fremføres er om havet, kvinner, sjømenn og brennvin. Men innpakket i en lystig drakt.

Fritjof og Knut

Senere kommer unggutta i "Ankerfest" til. Her jeg kanskje innhabil, fordi min lillebror er med, men dette er sjøjoik ala 2011. Friskt og flott. Mulig musikkpolitiet har noen innvendinger, men de går til hjertet.

Ankerfest

Javel, det er vel konklusjonen: For meg er det små intimkonserter som er Shantyfestival. Alle disse artige smågruppene som dukker opp rundt omkring. De tar musikken til folket, og deler av seg selv. Fortsatt velger jeg meg jazz, rock og funk-musikk, men jeg forstår gleden disse menneskene har.

Flørt-sisters2000

Har lagt ut noen mimre filmer.

Flørt-Søstre2001.mov

Flørt-on and on 2000.mov

Minner

I morgen er en veldig spesiel dag for meg. Gaute hadde vært 16 år. Det har gått 8 år, og jeg syns det er merkelig at det er spesielt vondt i år. Håper bare at når dagen er over, så kan jeg tenke fremover, og få litt lysere dager.

I dag har jeg tittet på gamle bilder, og gamle filmer. Godt, og vondt på en gang.

Hvordan hadde Gaute vært i dag. Har hele tiden hatt bilder av en liten gutt i hodet mitt, men i dag savner jeg en tenåring. Som trenger en mamma for penger, mat og klesvask. På vei ut av redet. Men som mamma holder igjen. Kanskje en kjæreste? Jeg ville gjerne hatt en svigerdatter. merkelige tanker, men for meg er det savnet der, tydeligere enn noen gang.

Så:

GRATULERER MED DAGEN I MORGEN, MIN LILLE ENGEL.

Mamma savner deg.

I mimringen min, fant jeg også gamle Flørt filmer. Det var jo artig, og litt sårt.

Tenker på at vi startet p.g.a. Gautes sykdom, og sluttet p.g.a. hans død.

Ja, det er en tid for alt. Og Flørt ga meg utrolig mye i en viktig periode av livet mitt. Tre sangglade jenter, med ett ønske om og underholde. Og det gjorde vi.

Sisters are doing it, ble vår kjenningsmelodi.

Avslutningen på siste forestilling, skrevet av Anita.

Søstre, var en fin slutt.

Men på en dag som denne, vil jeg minnes en sang som jeg selv fremførte.

Silje Nergards "On and on"

Så kan skyene igjen bli blå for meg.

The show must go on

Onsdag 28. juli var endelig dagen vi hadde øvd til.

Hele Queen-sirkuset ankom Langesund, og Wrightegaarden.

Gaardskoret er klar. Dette ble en opplevelse jeg kommer til å bære med meg lenge.

Profft opplegg. Rutinerte musikere, Flotte dansere, Talentfulle korgutter og ikke minst Åge selv. Han har en energi og karisma som bare smitter. OK, ingen er som Freddy, men ingen er som Åge heller. Jordnær og tilstede. Ja, jeg er blitt en fan :-)

Også oss da, Gaardskoret. 13 forskjellige sangere satt sammen for anledningen. Vi har mange solister med trøkk, gutter som går dypt og ikke minst ett par jenter som synger høyt som pokker. Var jo spent på hvordan dette ville bli, med så mange forskjellige mennesker, og ett

fåtall av oss kunne vel egentlig synge på noter. Men med hjelp av Inge Gromstad til innøving og iherdig lytting, fikk vi det til. Og det låt så bra.

Må vel også takke kapellmester Geir Langslet, for noter, lydfiler og motivasjon. Gøy og jobbe med sånne folk. Han hadde fått med Morten Remberg til å dirigere oss, og det ga den siste tryggheten.

Følelsen av å stå på scenen i Wrightegaarden, med 1000 mennesker i publikum, så mange kjente, og bare kose seg. det er ubeskrivelig. Jeg tror hele gjengen følte som meg.

Da pyro smalt og konfettien regnet fra oven, var det bare ett perfekt øyeblikk. Noen kan si: Mye arbeid for en kveld. Men de har ikke opplevd det øyeblikket jeg fikk, onsdag kveld.

Høydepunktet for meg ble : "Bohemian Rhapsody" Denne kan vi godt, og ga akkurat så mye trøkk, som jeg regna med.

Så, etterpå, da kom ros og smil fra venner og kjente, det varmer.

Håper det vil by seg en ny anledning, for onsdag kveld, litt før kl 23, følte jeg skikkelig at:

"We are the champions, my friend"

"the show must go on, and on, and on, and on...

Kor

En fin korøvelse.

Møtet i nye cabaretkomiteen gikk veldig bra.

Spennende tid i møte.

Alltid moro å ha noe å jobbe frem imot.

Prosjektkoret "Queen"

Ny cabaret, men først og fremst tur til Rolfsøy neste helg.

Langesunddamekor er ett herlig KOOOOOR

Bente